Climate Science Glossary

Term Lookup

Enter a term in the search box to find its definition.

Settings

Use the controls in the far right panel to increase or decrease the number of terms automatically displayed (or to completely turn that feature off).

Term Lookup

Settings


All IPCC definitions taken from Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Working Group I Contribution to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, Annex I, Glossary, pp. 941-954. Cambridge University Press.

Home Arguments Software Resources Comments The Consensus Project Translations About Support

Twitter Facebook YouTube Mastodon MeWe

RSS Posts RSS Comments Email Subscribe


Climate's changed before
It's the sun
It's not bad
There is no consensus
It's cooling
Models are unreliable
Temp record is unreliable
Animals and plants can adapt
It hasn't warmed since 1998
Antarctica is gaining ice
View All Arguments...



Username
Password
New? Register here
Forgot your password?

Latest Posts

Archives

Hva har den globale oppvarmingen gjort siden 1998?

Hva vitenskapen sier...

I globale dataserier er 2010 det varmeste året som er registrert, sammen med 2005.

Det klimaskeptiske argumentet...

Det har ikke vært noen oppvarming siden 1998.
Fra 1998 til 2005 økte ikke temperaturen. Denne perioden faller sammen med at samfunnet har fortsatt å pumpe mer CO2 inn i atmosfæren. (Bob Carter)

Nei, det er ikke blitt kaldere siden 1998. Selv om vi overser langtidstrendene og bare ser på rekordårene, var ikke 1998 det varmeste året noen sinne. Forskjellige rapporter viser at 2005 jevnt over var varmere enn 1998. I tillegg var 12 måneders-perioden juni 2009 til mai 2010 den varmeste som er registrert til nå.

NB! Denne artikkelen er ikke helt oppdatert med utviklingen. Det varmeste kalenderåret hos de fleste dataseriene er nå 2014, og den varmeste 12 måneders-perioden er for øyeblikket april 2014 til mars 2015.

Selv om vi mennesker elsker rekorder, kan de ikke på egen hånd fortelle oss mye om trender – og det er trender som teller når en overvåker klimaendringer. Trender kommer bare fram ved å se på alle dataene, globalt, og ved å ta andre variabler i betraktning – som effektene av havstrømmen El Niño og solflekkaktiviteten – ikke ved å "kirsebærplukke" enkelte datapunkter.

Noen mennesker har også en tendens til å konsentrere seg om lufttemperaturen på overflata når andre, mer brukbare indikatorer kan gi oss en bedre ide om hvor raskt verden varmes opp. Verdenshavene har – på grunn av sin enorme størrelse og varmelagringskapasitet ('termisk masse') – en tendens til å gi oss en mer stabil indikasjon på den oppvarmingen som skjer. Måledata viser at oppvarmingen har pågått ubønnhørlig både før og etter 1998, og det er ingen tegn på at den vil bremse opp med det første. (figur 1) Mer enn 90% av den globale oppvarmingen går med til oppvarming av havet, mens mindre enn 3% varmer opp atmosfæren.

Fig 1

Figur 1: Oppvarming av land, atmosfære og is (rødt), havets øvre 700 meter (lyseblått) og havet fra 700 til 2000 meters dyp (mørkeblått). For å sette havets enorme varmekapasitet i perspektiv: Hvis alt varmeinnholdet som er akkumulert der siden begynnelsen av 1970-tallet brått ble overført til atmosfæren (fysisk umulig!), ville hele atmosfæren varmes opp med omtrent 40°C – inntil mesteparten av denne varmen ble strålt ut i verdensrommet. Fra Nuccitelli et al (2012).

Selv om vi fokuserer ensidig på den globale overflatetemperaturen, viser Cowtan & Way (2013) at når vi tar hensyn til hele kloden (inkludert Arktis, den delen av planeten med raskest oppvarming), så er den globale oppvarmingstrenden for 1997-2012 omtrent 0,11-0,12°C pr. tiår.

Sist oppdatert 4. mars 2014 av LarryM.

Translation by HK, NOAlEl. View original English version.



The Consensus Project Website

THE ESCALATOR

(free to republish)


© Copyright 2024 John Cook
Home | Translations | About Us | Privacy | Contact Us