Climate Science Glossary

Term Lookup

Enter a term in the search box to find its definition.

Settings

Use the controls in the far right panel to increase or decrease the number of terms automatically displayed (or to completely turn that feature off).

Term Lookup

Term:

Settings

Beginner Intermediate Advanced No Definitions Definition Life:

All IPCC definitions taken from Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Working Group I Contribution to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, Annex I, Glossary, pp. 941-954. Cambridge University Press.

CLAM Bake!

Climate Learning and Modeling Development Environment

CLAM Bake is a complete Python programming environment that allows you to code and run simple climate computer programs.

Getting Started

Use the buttons to toggle between this page, the code editor, the console output, the interaction window and the graphics canvas.

Introduction to CLAM Bake

This development environment provides access to:

Editor — A place to enter Python programs.
Console — A place to view the output of programs.
Canvas — A place where graphics can be drawn.
Library — A place where multiple programs can be save or loaded.

Credits and Thanks

The core of CLAM Bake is Skulpt, the Python to Javascript translator developed by Scott Graham.

The editor, CodeMirror, was developed by Marijn Haverbeke.

Python itself is a robust high-level programming language created by its Benevolent Dictator for Life, Guido van Rossum.

Python Editor

Execution Limit:

Console

Canvas

Library

Home

Arguments

Software

Resources Comments

The Consensus Project

Translations

About Donate

	Climate's changed before
	It's the sun
	It's not bad
	There is no consensus
	It's cooling
	Models are unreliable
	Temp record is unreliable
	Animals and plants can adapt
	It hasn't warmed since 1998
	Antarctica is gaining ice
	View All Arguments...

Latest Posts

Er temperaturmålingene pålitelige?

Det klimaskeptiske argumentet...

Temperaturmålingene er upålitelige.

Amerikanske værstasjoner er plassert nær klimaanlegg, omgitt av asfalterte parkerings-plasser, på glohete hustak og nær fortau og bygninger som absorberer og stråler ut varme. 89 % av stasjonene oppfyller ikke kravene til den nasjonale værtjenesten om at værstasjoner skal være minst 30 meter unna kilder til kunstig varme eller stråling/refleksjon.

Hva vitenskapen sier...

Flere studier på virkningen av varmeøyeffekten og klimapåvirkninger på mikronivå finner at de har ubetydelig effekt på langtidstrender, særlig på gjennomsnittet over store regioner.

At det er et mål å forbedre temperaturdataene er noe vi alle kan være enige om, og på dette punktet er innsatsen til Anthony Watts og Steve McIntyre rosverdig. Deres antagelse om at en forbedring av temperaturdataene vil fjerne eller kraftig redusere den globale oppvarmingen er likevel feilaktig.

Korrigering av varmeøyeffekten

Når de samler temperaturdata, går NASA’s GISS langt for å fjerne mulige påvirkninger fra varmeøyeffekten. De sammenligner langtidstrender i urbane strøk og nærliggende landlige strøk. Så justerer de den urbane trenden så den stemmer over ens med den landlige trenden. Prosessen er beskrevet i detalj på NASAs nettsted (Hansen 2001).

I de fleste tilfeller fant de at den urbane oppvarmingen er liten og innenfor usikkerhetsmarginene. Det overraskende er at 42 % av de urbane trendene er kjøligere enn på landsbygda i nærheten siden værstasjoner i byer ofte er plassert i parker som er kaldere enn omgivelsene. Poenget er at de er klar over varmeøyeffekten og gjør en stor innsats for å korrigere for den når de analyserer temperaturdata. Mer om varmeøyeffekten...

Klimarevisjon og NASA’s "Y2K"-glipp

Steve McIntyres oppdagelse av en glipp i GISS’s temperaturdata er imponerende. Ikke misforstå, det var en pinlig feil fra NASA’s side. Men hvor stor betydning hadde den?

Figur 1 sammenligner den globale temperaturtrenden før og etter korreksjonen. Før feilen ble oppdaget, var trenden 0,185^oC pr. tiår. Etter at korreksjonen var gjort var trenden fremdeles 0,185^oC pr. tiår. Forandringen i det globale gjennomsnittet var mindre enn en tusendels grad. Mer om NASA’s Y2K-glipp

GISS temperature before and after Y2K adjustment

Figur 1: Global temperaturanomli før (røde kvadrater) og etter (svarte diamanter) NASA’s ”Y2K”-korreksjoner (Open Mind)

Andre bevis på stigende temperaturer

Trendene i overflatetemperaturer blir også bekreftet av flere, uavhengige kilder:

Temperaturanalysene av NASA GISS stemmer godt overens med to uavhengige analyser av CRU’s globale temperaturdata og NCDC.
Målinger med værballonger har vist at fra 1975 til 2005 steg den globale middeltemperaturen i den nedre del av atmosfæren med omtrent 0,23^oC/tiår.
Satellittmålinger av temperaturen i den nedre del av atmosfæren viser en oppvarming på mellom 0,16^oC og 0,24^oC/tiår siden 1982.
Rekonstruksjoner fra iskjerner viser at det 20. århundret har vært det varmeste av de siste fem århundrene, noe som bekrefter tidligere resultater fra andre proksy-rekonstruksjoner.
Temperaturer i havoverflata, rekonstruksjoner fra borehull og temperaturer i havdypet viser alle en oppvarmende trend på lang sikt.